Søndagstanker

 

 

Søndag. 10 Mars. 2019.

 

 

 

Lenge siden jeg har blogget, har ikke følt for det. Men i dag, vil jeg skrive litt. Om hva som har hendt i det siste.

 

Ikke minst, se tilbake på året 2015.

 

 

Får alle mine digitale minner, ligger på en server et sted. Google Foto kommer med slike små tilbakeblikk rett som det er.

 

 

 

 

Dette bildet, tok jeg når jeg skulle prøve ut Norsk rus-behandling. En modell, om noen hadde spurt meg, fungerer ytterst dårlig. Fører ikke til mye godt, modellen er ifra 1950 tallet en gang. Statistikk, på mennesker som har fullført behandling etter X antall år. Finnes ikke. Eller, de klarer ikke og få tak i «tidligere pasienter» så litt vanskelig og lage statistikk. SI.

Men, de fleste som har prøvd den ut, faller tilbake til gamle synder. Enten hardere en noen gang, eller de finner egne løsninger. Som ikke er avhengig av EDRUSKAP.

 

Nok om det, når jeg var i behandling. Var egentlig det store spørsmålet, hvorfor folk endte opp i en slik «behandling» Det mener jeg og ha funnet svaret på, alt handler om oppvekst og eventuell hjernevekst man har fått som liten.

Noe som ofte gikk igjen, var foreldre som aldri skulle hatt barn. Og når det «Offentlige» ikke plukker opp, slike mennesker tidlig. Kan det ende opp i problemer, senere i livet.

( Fryktelig mye utdannelse, som går ut på og rette opp i feil?)

 

Møtte min sønns mor, i behandling. Hun har hjulpet meg og forstå, hvordan forskjellige etater operer med sin kunnskap og løsninger. Det fungerer rett og slett ikke, eller kanskje var hun bare veldig uheldig med med tanke på alle «fag»folk hun har vert i kontakt med.?

 

 

For hva er egentlig meningen med livet?

Hvorfor finnes det så mange i sine respektive yrker, som ikke klarer og gjøre jobben de er satt til?

 

Våknet opp til litt snø, heldigvis ikke så mye.

 

Slapp med måkeskrekken, kulden måtte jeg kjenne på.

 

 

Så har jeg blitt singel, vi hadde kommet til et veikryss.

 

Reint praktisk, vet jeg ikke hvilken vei hun valgte, men vi er ikke på samme vei lengre. Minnene er mange, en sønn har vi til felles. Har vert  sårt og tenke på, med tanke på hva jeg har bestilt av drømmer og andre mål. Nå må jeg bare endre litt på bestillingene, og følge veien jeg er på.

 

Var på trening i dag også, for jeg er tynnfeit. Er så uheldig, at jeg ikke finner trøst i mat. For da hadde jeg sikkert vært tjukk, som 2 andre millioner nordmenn er. På tide og heve BMI`EN litt, slik folk kan føle seg normale igjen?

 

Fin sveis?

 

For, hvis ikke mat er løsningen, hvordan skal da folk legge på seg?

Da må rett og slett muskelfiber rives opp, og kroppen trenger mere næring. Ganske logisk.

 

Så du som er tjukk, og ønsker og gå ned i vekt?

 

Oj, da må du nok kjenne litt på sulten. For tjukk ble du ikke over natta.

Sett deg ned og tenk, på hva du har gjort de siste åra. Så kommer du nok frem til svaret.

 

Jobb-underholdning-mat.

 

Tenke seg til?

 

Føler jeg har en god dialog, på mitt lokale nav kontor. Kommet i prat med ei, som skal hjelpe meg og søke ufør.

 

Jeg ufør? 

 

Ja, for når du rett og slett ikke passer inn. I dagens samfunnsmodell, når jeg møter folk. Som har sine respektive utdannelser, men har glemt kunsten og tenke selv. Da blir jeg fort sett på som en skrulling.

 

Om Norge er så varmt og inkluderende? Nja, folk tror de vet så jævla mye. Ja kanskje de vet mye, om ting og tang. Spørsmålet blir jo igjen, hvem la frem denne «kunnskapen»?

 

 

For en ting er sikkert, all kunnskap har ført oss til akkurat der vi sitter i dag.

Flere overvektige, en normal vektige. Ikke minst, de psykiske problemer. Ohoi, dette lover ikke godt for fremtiden.

 

 

Det er søndag, prøv noe nytt til uka da.

 

 

Eller har du en genial oppskrift, på det gode liv?

 

 

0

Skriv en ny kommentar